fredag 14. januar 2011

Hei, hadet, ja, nei, vet ikke, kanskje, høyre, venstre, frem, tilbake, til siden. Dette er noen eksempler på ord som veldig ofte blir brukt ved ikke verbal kommunikasjon. Vi smiler, vinker. Vi rister på hodet. Trekker på skuldrene, samtidig som vi kanskje lener hodet litt til den ene siden. Vi peker, for å vise forskjellige retninger. Det kan være en hyggelig gest, eller det kan være en instruks. Det kommer an på hvilket kroppsspråk som følger bevegelsen. Hvilket kroppsspråk du bruker til bevegelsen du utfører, bestemmer stemningen for samtalen du er i. Har du et veldig energisk kroppsspråk, med masse håndbevegelser blir samtalen mye mer positiv, enn hvis du står rett opp og ned, og ser ut lufta.

Man kan tolke ikke-verbal kommunikasjon veldig forskjellig. Det varierer fra person til person. Det kan ofte oppstå problemer i forhold til hvordan man reagerer på andres kroppsspråk, siden det alltid er forskjellige tolkninger.
Jeg synes den saken med hun jenta som plutselig skal bli sendt hjem nå er et godt eksempel på ikke-verbal kommunikasjon. 13.01.2011 samlet det seg en stor masse med folk som stod med fakler og viste med hele seg at de virkelig støttet Maria. Dette er et bevis på at mennesket kan stå uten å si noen ting, men fortsatt si noe ved de handlingene de gjør.

Maria hadde et ansikts uttrykk når hun stod for retten, som forklarte veldig godt hvordan hun hadde det der og da. Hun så forvirret ut, øyenbrynene hennes trakk seg sammen, øynene lukket seg sakte igjen og sakte opp igjen. Hun hadde et veldig spørrende uttrykk. Hun forsto ikke helt hva som skjedde. Noe som hun deler med mange. En stor del av Norges befolkning støtter henne veldig, og skjønner virkelig ikke hvordan dette er mulig.


Vil runde av med å si at ikke-verbal kommunikasjon blir brukt mye i media, for at vi skal forstå hva som skjer. Vær-damene er et godt eksempel på det. De følger opp det de sier med en håndbevegelse.