onsdag 31. august 2011

Min identitet.

Hvis jeg skulle laget en liste over hvem jeg snakker med i løpet av en uke vil det være en del gjentakelser. Grovt sagt prater jeg jo med venner og familie. Men man har jo noen venner man snakker mer med, og for meg snakker jeg mest med moren min, i forhold til familie.

Jeg er en jente som er glad i å være sosial, liker å prate. Men jeg trenger å føle at jeg kan stole på personen før jeg kan prate om private ting. Jeg er en veldig omsorgsfull person. Stiller gjerne opp med en skulder hvis noen trenger det. Jeg setter meg gjerne inn i personens problemer og prøver å hjelpe til så mye jeg kan.

Som de fleste andre på min alder har jeg en facebook-profil. Jeg har ikke lagt inn så mye informasjon om meg selv der. Man kan se bilder jeg er med i, som kan si noe om hvem jeg er med på fritiden. Og man kan se om jeg er i et forhold med noen.

Jeg tror at jeg generelt blir sett på som en omsorgsfull person som liker å ta vare på folk. Men det kan jo være jeg tar feil også

mandag 9. mai 2011

Sosiale medier.

Mange forbinder sosiale medier med facebook. For det er som oftest det man bruker som eksempel for sosiale medier nå til dags. Sosiale medier hjelper mennesker med å komme i kontakt med hverandre på en enkel måte, som igjennom facebook, hvor man kan chatte med hverandre. På twitter kan man følge både vanlige personer, og kjente personer. Dette kan gjøre at man føler en kontakt med mennesker man vanligvis ikke har kontakt med.
Sosiale medier kan også hjelpe deg med å finne ut informasjon om et emne du lurer på. Som på Wikipedia, der søker du opp det emnet du lurer på og får opp flere alternativer du kan gå inn på.
Når man chatter sammen på facebook eller andre nettsteder bruker man ofte forkortelser, det er lettere å skrive når det går fortere. Og det blir ofte brukt metaforer, som når man sier "jeg skrev på veggen din i går". Det bruker man på facebook. Veggen er som en slags gjestebok hvor man skriver enten en hilsen eller noe du lurer på. Det kan være hva som helst. Hvis du drar hjem til en venninne skriver du jo ikke på veggen hennes, derfor blir dette metaforisk.
Smileys blir ofte brukt når man skriver, dette bruker man ofte for å undertrykke følelser og sinnsstemninger. Man bruker også disse "emotionene" i stedet for et ord. Som man nå kan gjøre på iphone. Hvis du skal skrive at du er hjemme kan det bli at man skriver " jeg er" også bruker man et bilde av et hus i steden.
De sosiale mediene utvikler seg hele tiden. Dette er en veldig spennende utvikling å følge med på.

tirsdag 15. mars 2011

Musikkvideo analyse.

Sangen er skrevet av Miley Cyrus, Antonia Armato, Tim James og Devrim Karaoglu. Den ble gitt ut i 2009.
Tema er livet til miley cyrus. Hun føler at hun ikke kan gjøre noe uten at en journalist følger etter henne. Og dette viser hun da ved å lage en sang om dette. Hun er på kino med en gutt hun tror er helt normal, men det var han ikke. Han var som nesten alle som tar kontakt med Miley, en journalist. Så når de kommer ut av kinoen på starten "forvandles" han tilbake til en journalist. På slutten av filmen kommer det en gutt å henter henne, og Miley begynner å fortelle om alt det rare hun opplevde. Det hun ikke ser er det kameraet som er foran henne. Journalistene er over alt.

Sangen heter "Fly on the wall" . Og i refrenget sier hun "Don't you wish that you could be a fly on the wall" Da mener hun journalistene. De er overalt, og de skulle gjerne vært der hvor hun er hele tiden. Og dette begynner Miley å bli rimelig lei av.
Teksten og filmen passer bra sammen. Når hun synger om fotografene, er de som regel tilstede. Så teksten og bildet følger hverandre.
Kameraet beveger seg litt raskere til tider, og det hopper fort fra klipp til klipp, dette kan være fordi det skal virke som en "flue" som beveger seg. Fargene er mørke, og litt dystre. Som reflekteres på Milet Cyrus sitt sinne mot journalistene. Noen ganger når hun synger er det også blits lys rundt henne, som også symboliserer de slitsomme journalistene. Hun prøver å gjemme seg hele tiden for alle journalistene, men de finner henne alltid.
Musikken følger videoen veldig bra. Den bygger seg opp til hvert refreng. Det er brukt doxal musikk, som passer fra til filmens handling. Når hun løper vekk fra fotografene er det akkurat som om musikken bryter ut.
Musikken er diegetisk, for hun bruker musikken mye, og det hun gjør passer godt med musikken.

Det virkemiddelet som blir mye brukt er blitsen fra kameraene. De er tilstede under nesten hele filmen, og gjør at tema veldig lett kan forstås.
Denne videoen kan få mange journalister til å tenke litt. For mange kjendiser synes det er veldig slitsomt å bli forfulgt absolutt hele tiden.

.

mandag 7. februar 2011

Frisør på nett.



Jeg valgte bloggen: www.salongen.blogg.no
Den er ikke en typisk rosablogg,derfor er den litt mer interessant å lese.


Jeg leser denne bloggen for min egen del. For jeg synes det er veldig spennende med hår og sminke. Og på denne bloggen får man hjelp til både sminke og hår. Hun fanger mange lesere ved å ha faste lørdags'tips hvor hun enten legger ut nye sminke tips eller hårtips. Hun anbefaler også produkter. Hun følger veldig godt sesongene, ved at hun legger for eksempel ut tips til ball-frisyrer, i januar. I desember legger hun ut forslag til frisyrer man kan ha på julaften. Det som kan være litt kjedelig med hårtipsene hennes er at det passer hennes hårtype, hun viser for det meste det som passer på henne. For eksempel hennes hårlengde.

Jeg liker veldig godt tipsene hun legger ut, jeg har blant annet lært meg å flette av henne. Men synes ikke produkt anbefalingene er så bra, for det kan fort bli sett på som reklame.

fredag 14. januar 2011

Hei, hadet, ja, nei, vet ikke, kanskje, høyre, venstre, frem, tilbake, til siden. Dette er noen eksempler på ord som veldig ofte blir brukt ved ikke verbal kommunikasjon. Vi smiler, vinker. Vi rister på hodet. Trekker på skuldrene, samtidig som vi kanskje lener hodet litt til den ene siden. Vi peker, for å vise forskjellige retninger. Det kan være en hyggelig gest, eller det kan være en instruks. Det kommer an på hvilket kroppsspråk som følger bevegelsen. Hvilket kroppsspråk du bruker til bevegelsen du utfører, bestemmer stemningen for samtalen du er i. Har du et veldig energisk kroppsspråk, med masse håndbevegelser blir samtalen mye mer positiv, enn hvis du står rett opp og ned, og ser ut lufta.

Man kan tolke ikke-verbal kommunikasjon veldig forskjellig. Det varierer fra person til person. Det kan ofte oppstå problemer i forhold til hvordan man reagerer på andres kroppsspråk, siden det alltid er forskjellige tolkninger.
Jeg synes den saken med hun jenta som plutselig skal bli sendt hjem nå er et godt eksempel på ikke-verbal kommunikasjon. 13.01.2011 samlet det seg en stor masse med folk som stod med fakler og viste med hele seg at de virkelig støttet Maria. Dette er et bevis på at mennesket kan stå uten å si noen ting, men fortsatt si noe ved de handlingene de gjør.

Maria hadde et ansikts uttrykk når hun stod for retten, som forklarte veldig godt hvordan hun hadde det der og da. Hun så forvirret ut, øyenbrynene hennes trakk seg sammen, øynene lukket seg sakte igjen og sakte opp igjen. Hun hadde et veldig spørrende uttrykk. Hun forsto ikke helt hva som skjedde. Noe som hun deler med mange. En stor del av Norges befolkning støtter henne veldig, og skjønner virkelig ikke hvordan dette er mulig.


Vil runde av med å si at ikke-verbal kommunikasjon blir brukt mye i media, for at vi skal forstå hva som skjer. Vær-damene er et godt eksempel på det. De følger opp det de sier med en håndbevegelse.