Forfatterbesøk av Nasim Karim.

Forfatterbesøk av :
Nasim Karim.
Hun har skrevet boken: Izzat-for ærens skyld.

Vi var så heldige å få besøk av forfatteren av boken Izzat-for ærens skyld. Mitt første inntrykk da hun kom inn døren var søt, vennlig og selvsikker. Hun kom som en solstråle inn i rommet. Hun begynte med å fortelle litt om seg selv. Hun er gift, har 2 barn, sønnen hennes var med. Hun er 36 år, studerer jus og jobber i drammen tingrett. Hun har en barnslig personlighet som hun aldri kommer til å vokse av seg, hun er også eldst av en søsken flokk på 5. Hun vokste opp i drammen, på strømsø siden. Hun var èn av de første norsk-pakistanerne som flyttet over til bragernes siden. Der bodde de som var i ”overklassen ” , hvis man kan kalle det det. Hun følte seg ikke velkommen der, og fant seg ikke til rette. Faren hennes hadde ikke råd til å gi henne noe ekstra. Det han var mest opptatt av var at alle hadde klær, mat, et sted og bo og at de levde med kjærlighet til hverandre. Alt det ekstra de andre rundt henne fikk ble luksus for dem. Etter hvert som hun ble eldre fikk hun høyere og høyere krav til faren sin. Og kravene som hennes barn har til henne nå er helt annerledes enn hva hun krevde av sin far. Så alt utvikler seg med tiden. Da hun var i ungdomsskole alderen skulle broren på juleball, men det fikk ikke hun lov til, og dette hadde den gangen noe å gjøre med at unge kvinner fikk ikke lov til å gå alene ute så sent på kvelden, det var/er en del av deres religion. Gutter fikk mye mer frihet enn jentene. Kvinnene skulle være den ærefulle delen av familien. Hun hadde mange konflikter med faren sin opp igjennom årene, som førte til at hun fikk anorekisa/spiseforstyrrelser. Da skjønte ikke faren hennes noen ting, endelig hadde de mat nok til alle, også ville hun ikke spise. Det var også en del av at faren ikke skjønte seg på datteren, de levde i 2 forskjellige verdener.
Hun og faren reiste til Kasmir for å finne tilbake til kulturen og levemåten igjen, men det endte med at hun dro tilbake igjen. Hun fant ut at det var Norge hun tilhørte.
Mange ser på henne som en norsk-pakistaner. Men hun ser på seg selv som en norsk-muslim. For hun er født og oppvokst i drammen. Så når folk spør henne om hvor hun EGENTLIG er fra, holder det ikke at hun sier hun er norsk-muslim. De vil vite hvor foreldrene hennes er fra, siden hun har den hudfargen hun har.
Når hun var ung brydde hun seg mye om å passe inn, så hun bleket håret og prøvde å skille seg ut minst mulig.
Hun har hatt noen episoder med skoler og lærere. Mange av skolene og lærerne har ikke klart å likestille alle, så de tok ut sønnen hennes på gangen og spurte om han ble slått hjemme. Dette er noe som vil følge sønnen hennes hele livet. Hun synes det er helt unødvendig å utsette barn for sånt.
Hun holder på med en bok akkurat nå. Den er helt annerledes enn Izzat, og dreier seg mye om straffer, det at mange utenlandske menn får mye hardere straffer enn norske menn, om hvordan rettsystemet er bygget opp, og om hvordan vi, norske kvinner, ser på muslimske kvinner.

Det var et veldig vellykket forfatterbesøk, som godt kunne vart enda lenger!