"Jeg er norsk, barnet mitt et norsk". Det sier både hun i kronikken og Nasim Karim. Mye av ydmykelsen norsk-muslimer blir påført skjer på skolen. Det har vi nå fått 2 klare eksempler på. Barna blir tatt ut av timen og spurt om altfor personlige spørsmål som barn ikke burde bli utsatt for. Siden barna dems har litt sterkere "pigmenter" enn de andre barna betyr det med en gang at de er dårligere enn de andre i norsk, den tenkemåten er helt feil.I dette tilfellet var faktisk dems barn bedre enn de andre. Og det viser at man kan ikke diskriminere andre på grunn av hudfarge. Jeg mener at både Nasim Karim og hun som skrev kronikken har opplevd mye av det samme når det kommer til diskriminering. De vil begge bli oppfattet som norske selvom foreldrene deres er født i et annet land, er de selv født i Norge. De er norsk-muslimer. De snakker flytende norsk, oppdrar barna sine til norske tradisjoner og lever et norsk liv. Jeg synes det står stor respekt av de som oppdrar barna sine etter norske tradisjoner, det viser at de virkelig vil bli en del av det norske samfunnet.
Veldig bra skrevet, Linda. Dette var en seriøsk og interessant innlegg. Du skriver bra, får med det viktigste og man får lyst til å forsette å lese videre. Du gjør en super jobb!
SvarSlettmente seriøs da* :) hihi
SvarSlettJeg synes du skriver veldig bra og reflekterer godt over saken. Du er ikke redd for å vise dine egne meninger,og dette synes jeg er veldig bra. Jeg synes også at du flettet godt inn det Nasim Karim og damen fra kronikken sa og mente. Flott skrevet Linda!
SvarSlett